Hvorfor er eletrolyse ansett som medisinsk behandling og ikke kosmetisk?
Elektrolyse er den eneste forment for behandling som gir permanent hårfjerning. Det er en omfattende behandlingsform med strenge krav til kompetanse og prosedyrer.
Hva er elektrolyse – og hvorfor er det den eneste metoden som gir permanent hårfjerning?
Elektrolyse er en behandlingsmetode der en steril engangsnål føres ned i den enkelte hårsekk. En svak strøm tilføres, slik at håret løsner og vevet i hårsekken ødelegges permanent. Når hårsekken er ødelagt, kan den aldri mer produsere hår. Metoden har vært i bruk siden 1875 og er godt dokumentert gjennom flere tiår med klinisk praksis. Den mest utbredte varianten i dag, Blend-metoden, ble utviklet i 1948 og kombinerer varme med galvanisk strøm som skaper en kjemisk reaksjon i hårsekken. Moderne, datastyrte apparater gjør behandlingen presis, skånsom og tilpasset den enkelte pasient.
Det avgjørende skillet mot alle andre metoder er dette: Elektrolyse er den eneste behandlingen som er godkjent av amerikanske FDA som permanent hårfjerning. Laserbehandling er til sammenligning klassifisert som permanent hårreduksjon. Laser virker bare på de kraftigste og mørkeste hårene, er avhengig av kontrast mellom mørkt hår og lys hud, og gir typisk en reduksjon på inntil 30–50 prosent. Håret vokser i stor grad tilbake. Elektrolyse fjerner derimot alle hårtyper – også lyse, røde, grå og hvite hår – på alle hudtoner, og resultatet er hundre prosent permanent.
Voksing, napping, tråding, hårfjerningskrem og barbering gir kun midlertidige resultater, og enkelte av metodene kan på hormonelt styrte områder som overleppe, hake og kinn tvert imot forsterke hårveksten over tid. For pasienter som trenger at håret fjernes for godt, finnes det derfor ikke noe alternativ til elektrolyse.
Hvorfor er dette medisinsk hårfjerning – ikke kosmetisk behandling?
Pasientene som oppsøker elektrolysebehandling gjør det ikke av forfengelighet, men på grunn av tilstander med medisinsk årsak og betydelig helsemessig belastning. Unormal hårvekst hos kvinner – hirsutisme – innebærer økt behåring etter et mannlig kjønnsmønster, oftest i ansiktet. Den vanligste årsaken er polycystisk ovariesyndrom (PCOS), en hormonforstyrrelse som rammes av mange kvinner og som er medisinsk anerkjent. Uønsket hårvekst kan også skyldes annen hormonell ubalanse, medikamentbruk, psykiske belastninger eller genetikk. Nettopp fordi tilstanden er medisinsk betinget, har pasienter historisk fått støtte til behandlingen gjennom Helfo, og helseforetakene har selv utført og rekvirert elektrolysebehandling – også fra private klinikker.
Frem til 1. januar 2021 var elektrolysebehandling fritatt for merverdiavgift, nettopp fordi den ble ansett som en nødvendig helsetjeneste. Ved regelendringen ble elektrolyse imidlertid – etter vårt syn feilaktig – sidestilt med laser og kosmetisk hudpleie, og dermed pålagt merverdiavgift. Dette til tross for at forarbeidene til regelendringen selv presiserer at ett og samme inngrep kan være kosmetisk begrunnet hos én pasient og medisinsk begrunnet hos en annen, og at medisinsk begrunnede behandlinger fortsatt skal være omfattet av unntaket for helsetjenester.
Det er nettopp dette skillet som er kjernen i saken: For pasientgruppene som beskrives i denne betraktningen er elektrolyse ikke en skjønnhetsbehandling, men en medisinsk begrunnet behandling av en dokumenterbar tilstand. At behandlingen også påvirker utseendet, gjør den ikke kosmetisk – like lite som korrigering av utstående ører hos et barn som mobbes er kosmetisk. Konsekvensen av dagens praksis er at behandlingen er blitt vesentlig dyrere, slik at mange pasienter ikke lenger har råd til å starte eller fullføre behandlingsløpene sine. I tillegg ble helseforetakene instruert om å avvikle kjøp av elektrolysebehandling fra private aktører med virkning fra utgangen av 2023, noe som ytterligere har redusert tilbudet til pasientene.
Hvilke pasientgrupper benytter elektrolyseterapi?
Pasientene henvises i hovedsak til klinikkene fra fastleger, gynekologer og psykologer, samt gjennom Helfo og støtte- og interesseorganisasjoner. Dette er i seg selv en tydelig indikasjon på at behandlingen inngår i et medisinsk forløp. De sentrale pasientgruppene er:
Kvinner med hirsutisme og hormonelle tilstander. Om lag 15 prosent av alle kvinner i fertil alder i Norge lider av uønsket hårvekst, som «kvinnebart» eller skjeggvekst i ansiktet. Mange er så hardt rammet at de må barbere seg daglig. Bak tilstanden ligger ofte PCOS, overgangsalder eller annen hormonell ubalanse. Den psykiske belastningen er betydelig – det er ikke samfunnsakseptert at kvinner har bart eller skjegg, og mange opplever skam, sosial tilbaketrekning og redusert livskvalitet.
Personer under kjønnsbekreftende behandling. Transpersoner, særlig transkvinner, har behov for permanent fjerning av ansikts- og kroppshår som ledd i sin medisinske behandling. Dette omtales nærmere i punkt 4.
Pasienter der laser ikke virker eller ikke kan brukes. Personer med lyst, rødt, grått eller hvitt hår har ingen effekt av laser, og det samme gjelder mange med mørkere hudtoner. Personer med krøllete eller bøyde hårsekker – herunder mange med afrikansk hårtype – oppnår også langt bedre resultater med elektrolyse. For alle disse er elektrolyse eneste reelle behandlingsmulighet.
Pasienter med inngrodde hår og hudplager. Tilbakevendende inngrodde hår kan gi betennelser, byller og arrdannelse. Dette rammer også menn, for eksempel ved inngrodd skjeggvekst, og behandles effektivt med elektrolyse.